Hipp hipp hurra, jeg har endelig fått inn garderobeskapet mitt:) Ja vel... tenker sikkert du. Men det har tatt en lang stund og ikke vært enkelt. I høst fant jeg et garderobeskap på Kongsberg, som ble gitt bort,hvis det ble hentet samme kveld. Så mannen ble sendt avgårde for å hente mitt tunge dråg av et skap. 3 menn bar det inn i gangen, men opp trappa var det ikke mulig å få til, så det ble båret ut i garasjen igjen. Der ble det stående i hele vinter og min kjære svigerfar spurte meg flere ganger når jeg skulle kaste det? (Det samme spør han meg om ang den gamle chaiseloungen som står på låven, og som svigerfar har flyttet på for siste gang...) Men så rett før påske bestemte jeg meg. Eneste mulighet for å få det opp var hvis jeg delte det i to, og så skrudde det sammen igjen oppe på rommet. Som sagt så gjort, og mannen tok heldigvis i et tak når det kom til bæringen... Jeg har en lei tendens til alltid å bli litt fnisete og fjasete når jeg er sliten og ennå vet at jeg må presse musklene mine litt til. Som alltid pleier det å hende mens jeg bærer noe tungt og gjerne da mens vi står midt i trappa, og det skjedde jo denne gang også... :) Så mannen min erklærte at vi aldri skal drive et flyttebyrå i sammen! Men... opp på rommet kom det, det ble skrudd sammen med brakketter, planker og skruer, og stilt på plassen sin. Hadde nok vært smart å bare få malt det hvitt med en gang, for det er virkelig ikke fint!! Men...etter at kjolene mine ble puttet i en eske for snart et år siden så var det absolutt nødvendis for meg å få de hengt opp. Så får malingen komme ved en senere anledning.
For oss som i flere måneder ikke hadde noen klesoppbevaring (alt det rene tøyet ble brettet sammen og lagt på gulvet på minsten sitt rom, i "fine" hauger som tilslutt bare ble kaos...) var det nydelig å få på plass noen kommoder, og nå er det fantastisk å ha fått opp det siste. Av all klesoppbevaring vi har (2 puffer, garderobeskap, herrekommode, 2 kommoder og kommoder til jentene) så har vi ikke betalt noen ting. Perfekt!
Hipp hipp hurra, jeg har endelig fått inn garderobeskapet mitt:) Ja vel... tenker sikkert du. Men det har tatt en lang stund og ikke vært enkelt. I høst fant jeg et garderobeskap på Kongsberg, som ble gitt bort,hvis det ble hentet samme kveld. Så mannen ble sendt avgårde for å hente mitt tunge dråg av et skap. 3 menn bar det inn i gangen, men opp trappa var det ikke mulig å få til, så det ble båret ut i garasjen igjen. Der ble det stående i hele vinter og min kjære svigerfar spurte meg flere ganger når jeg skulle kaste det? (Det samme spør han meg om ang den gamle chaiseloungen som står på låven, og som svigerfar har flyttet på for siste gang...) Men så rett før påske bestemte jeg meg. Eneste mulighet for å få det opp var hvis jeg delte det i to, og så skrudde det sammen igjen oppe på rommet. Som sagt så gjort, og mannen tok heldigvis i et tak når det kom til bæringen... Jeg har en lei tendens til alltid å bli litt fnisete og fjasete når jeg er sliten og ennå vet at jeg må presse musklene mine litt til. Som alltid pleier det å hende mens jeg bærer noe tungt og gjerne da mens vi står midt i trappa, og det skjedde jo denne gang også... :) Så mannen min erklærte at vi aldri skal drive et flyttebyrå i sammen! Men... opp på rommet kom det, det ble skrudd sammen med brakketter, planker og skruer, og stilt på plassen sin. Hadde nok vært smart å bare få malt det hvitt med en gang, for det er virkelig ikke fint!! Men...etter at kjolene mine ble puttet i en eske for snart et år siden så var det absolutt nødvendis for meg å få de hengt opp. Så får malingen komme ved en senere anledning.
For oss som i flere måneder ikke hadde noen klesoppbevaring (alt det rene tøyet ble brettet sammen og lagt på gulvet på minsten sitt rom, i "fine" hauger som tilslutt bare ble kaos...) var det nydelig å få på plass noen kommoder, og nå er det fantastisk å ha fått opp det siste. Av all klesoppbevaring vi har (2 puffer, garderobeskap, herrekommode, 2 kommoder og kommoder til jentene) så har vi ikke betalt noen ting. Perfekt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar