Mitt eget lille paradis.

Den lune og gode solkroken min, men ikke så fin...

Etter mange år lengting har jeg endelig fått min egen hage og siden mannen ikke har så mye peiling på hage, så kan jeg egentlig gjøre slik jeg ønsker. Ettermyeplanlegging og mye fram og tilbake så er jeg nå igang med en del store prosjekter. For det førsteså skal alle mine bed være av typen prydbed, men mange skal også ha en nytteverdi. Huset vårt er i en litt sånn romantisk stil og jeg liker endel "romantiske" planter(peon, syrin, hortensia..), men jeg velger ikke de plantene fordi det står om de i alle blader. Jeg har valgt de etter mange års arbeid på hagesenter hvor jeg har lært å kjenne blomster og planter. Og for å si detsånn jeg skal ikke ha en vintergrønn busk i min hage (i vinter så var jo hele hagen dekket av flere meter med snø..) og jeg står virkelig for utsagnet: "Død over Thujaen!" Men tilbake til hva jeg holder på med om dagen...

Spor etter en liten gartner:)

I den luneste og beste solkroken av hagen har min plan om kaffikrok blitt forkastet, for at min nye skatt Magne Magnolia skal kunne bli stor og strek og glede oss med store rosa blomster. Inntil husveggen står det jordbærrabarbra, peppermynte (som kan få lov til å spre seg fritt omkring), gressløk (eneste planten som stod her når vi flyttet inn. Den og hundretusen løvetann i plenen...), en nyplantet rosmarin som jeg skal ta inn til høsten og en stusselig liten lavendel. Siden bedet er rett ved kjøkkenet, så har vi strødd masse frø utover, slik at vi kan kose oss med plukksalat, ruccola og reddiker gjennom hele sommeren:)

Ett annet ganske stort prosjekt som er på gang er en forferdelig håpløs skråning som ikke er til noe fornuftig. Så nå skal alt av langt gress, løvetann, brennenesle og annet sjafs rives og røskes opp, for vi skal gjøre denne plassen om til en barnedrøm. Jeg skal plante månedsbær, korona og markjordbær, og ikke for noe sylte/safteprosjekt, men for den enkle grunn at våre barn skal kunne kose seg helt max i hagen. Og det beste (fra et barnesyn) må jo være det at skråningen ligger rett utenfor lekehuset:) Så neste år kan de begge to stabbe/gå ned stien sin, for så å klatre opp i skråningen og spise seg mette på jordbær (hvis det virkelig er mulig...) Så jeg har nok å finne på i hagen, men det er utrolig terapi og blodtrykksenkende å holde på i hagen:) Så gleder meg veldig til litt fint solvær i morgen, sånn at jeg kan kose meg med luking, fiksing, ordning og stelle mine små planter:)