På tirsdag feiret vi min svigerinne med loff og reker, eller jordbær, til lunsj. Det var kun to stykker som manglet ellers så var alle barn, svigerdøtre og barnebarn samlet rundt et langbord.
Det var en varm dag og på slike varme dager er det bare en badebalje i hagen som hjelper :)
Etter en varm dag med lite drikke, men mye oppkast, ble jeg lagt inn pga dehydrering.. Kjedelig! Men veldig deilig å få hjelp :) Fra jeg kom inn på legevakten, så gikk det bare en og en halv time før jeg var på enerom og så Tyskland gruse Brasil.
Onsdagen skrev jeg meg ut fra sykehuset og vi reiste til kysten. Først til campingplassen i Helgeroa og så til Stavern. Temperaturen nærmet seg de tredve og det kjentes ut som Syden, eneste forskjellen var at jeg kjente stor forskjell på hender og føtter, når jeg vasset ut til magen og prøvde å bade. Det ble med det. Da vi skulle reise videre nektet Pusen, så hun ble igjen og fikk seg en natt i campingvogn -Stor stas!
Etter møtet skulle vi bare pysje, mate og kjøre. Det gikk ikke helt etter planen... Overalt møtte vi folk vi kjente og det var så koselig å prate sammen. Det er nesten det beste med slike stevner, alle de gode gamle kjente som man møter igjen enten det er her eller der :)
Torsdag møtte vi igjen den lille snuppa vår som hadde hatt det fortreffelig på overnatting med masse bading og tøys med sin store kusine. Hun skjønte ikke helt hvorfor hun måtte reise vekk fra alt som var så bra, men en rennende is senere så var vi på plass, både på Liv & Vekst og i hoppeslottet!
Jeg har slitt med mye kvalme, noe oppkast og veldig liten matlyst den siste uken, så formen min var ikke helt på topp. Mens de andre gikk til stranda, fant jeg meg en sofa og slappet av. Da jeg våknet opp til lukten av agurksalat og kjente at det var tid for mat ble skuffelsen stor da alle middagsbillettene var kjøpt og jeg måtte gå uten mat.. Heldigvis så var det en kjøkkenhjelp som forbarmet seg over meg og la de siste smulene over på en tallerken. Det er lenge siden mat har smakt så himmelskt godt!! Lykke på jord!
Da jeg satt på voksenmøtet og satt stille med lukkede øyne under lovsang og bønn, så merket jeg at det var noen som satte seg ved siden av meg. Først på høyre side og la hånden på skulderen min, så på venstre side og la hånden på skulderen min. Bak meg stod det tre stykker og foran meg var det fullt. Akkurat der og da så var det mange som ba for meg og jeg smilte da jeg åpnet øynene mine og så de tomme stolene rundt meg. En varm følelse bredte seg i meg da Håkon Fagervik salvet meg med olje i pannen og ba sterkt og inderlig for meg. Det er godt å vite at han vil fortsette å be for meg når han kommer hjem til Levanger. Om ikke legevitenskapen kan hjelpe meg til å bli fullt ut frisk, så får jeg henvende meg til den øverste legen og be om helbredelse.
I dag har alt gått som en ekspress. Jeg har fått satt inn en veneport i åra mi og det vil da si at det er slutt på at sykepleierne skal bruke meg som en prøveklut og nålepute. 
Jeg trodde det var et lite sprøytestikk og så hjem, men nå fem timer senere har jeg vært både på operasjonssal, oppvåkning og litt innlagt på kreftavdelingen. Ja ja, godt en ikke vet alt en skal igjennom..
Min uke har vært full av gode øyeblikk som gjør at jeg glemmer alle de vonde. Nå venter en helg med masse nye inntrykk, men akkurat i kveld så tror jeg at jeg skal hvile meg littegranne.. Kanskje brette tøy og høre på radioen? Eller skravle til langt på natt med en gammel venninne? Hvem vet..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar