Sentimentale klær.

For noen dager siden var vi alle hjemme og hadde ingen store planer, kun få kjøpt sko i løpet av dagen. Vi har vært så heldige å fått ordentlige Converse-sko til de alle sammen, men nå hadde mannen fått nok av å knyte av og på disse skoene (på alle tre), så de nye skoene måtte ha borrelås. 

Vi tok turen til Notodden og Tuven, og der sparket jentene fra den ene skobutikken til den andre og endte opp med: ett par ordentlige gode joggejoggesko til treningsjenta vår, mens hun andre fikk noen skikkelige blinkesko. Vi lærte tidlig ulempen av kombinasjonen sand under skoa og sko som blinket som et diskotek og nyvaska gulver..

Jentene fikk seg ikke bare nye sko, men en helt ny garderobe :)

En liten svipp innom Cubus hvor jentene fikk selv velge mønster og farge på klærne. Da vet vi voksne at klærne ihvrertfall blir brukt. 

Vel hjemme ble alle klærne lagt fint ut på gulvet, og vi gleder oss til en sesong med kyssemerker, blomster, vakre farger, striper og velkledde jenter. 

Nye klær og en ny sesong har ført til at jeg idag gikk gjennom komodene til alle sammen. Det begynte bra, så ble det verre og til slutt satt jeg med uklart syn og hulket, mens snørret rant. Var tøft å se, og legge vekk, klær som er så fulle av gode minner, for så å vite at den tiden er forbi. Den turkise kjolen som passet så fint til øynene hennes. Kjolen fra femtitallet som hun brukte den sommerkvelden i hagen, på festen med bordet dekket av roseblader. Jakken som hun alltid ville ha på seg, eller pyntejakken som jeg syntes var så fin, men som hun ikke ville bruke. Sparkebuksen som eldstemann lærte å gå i, men som nå er for liten for minsten som kryper. Den dagen da vi pimpet opp den blå buksen, for at hun skulle like den.  Strømpebuksen som passet sammen med kjolen full av bjeller. Så mange minner i så mange små plagg. Hvordan skal jeg kunne klare å minske ned på garderoben vår?!

Enda godt vi har et stort ubrukt loft, for alt som forhåpentligvis skal frem i lyset en gang om tjue års tid, når jentene våre står der klare til selv å bli mammaer.