Livet er fullt av kontraster.

Og akkurat det har jeg fått kjenne på de siste dagene. For bare noen dager siden så hadde jeg denne utsikten 

Nøt livets gode dager med sommer, sol, mangois, ikledd en knallblå bikini og en flott ny hatt

Livet var faktisk bare så godt!

På tirsdag kveld skulle jeg bare flytte på Pusen, slik at hun ikke skulle falle ut av sengen å slå seg. Det var ikke hun som slo seg, det var meg.

På et øyeblikk så hørtes et knas og lårhalsen min brakk tvers av! 

Jeg har født tre barn med minimalt med smertelindrende medikamenter og hvis jeg kunne kombinert alle disse tre fødslene, så var smertene ingenting imot det jeg kjente på tirsdag. Jeg skrek ned i madrassen, hylte, hulket og bet på madrassen, mens snørr og tårer fosset! OJeg klarte ikke å kontrollere mine smerter, de var så ekstremt intense og det aller verste jeg har kjent. 

AMK, legen og venner kom raskt på pletten, men for meg kjentes det som en evighet. 

Etter opphold på intensiven på Rjukan sykehus, helikoptertur til Rikshospitalet, før en ambulansetur til Radiumhospitalet hvor jeg ble operert på torsdag.

Ulikt de fleste andre 32-åringer så har jeg nå en hofte av metall og vil alltid pipe i sikkerhetskontrollen.. ;)

Livet er fullt av kontraster og veien man går er ikke alltid en highway, og akkurat nå føler jeg at jeg og min familie har fått litt nok.

I dag har jeg sovet ut narkosen min, i morgen skal jeg opp og stå på min nye hofte. For fysioterapeuten vil ikke la deg hvile, men jobbe, trene og komme seg videre i livet.