Derfor er dette dagen for å ligge i senga, holde øynene så vidt åpne, før de blir for tunge og jeg bare må sove. Mat har vært uaktuelt i dag, men heldigvis finnes det drikke med sugerør.. :)
Så der andre nyter solen langs vannet, pjusker litt i hagen eller suser nedover fjellsidene, så ligger jeg inne i en sykehusseng -helt knocka ut!
Dagrun, jeg får så vondt av deg og så enormt respekt for deg (og dere). Vi andre vet neimen ikke hvor privilegerte vi er.. Jeg heier veldig på deg fra sidelinjen! Særlig trøst er det nok ikke, men du inspirerer til takknemlighet ved bloggen din... Varm hilsen fra Heidi Lundsett
SvarSlett