Noen ganger er det umulige, mulig.

De sa det var for sent. De sa de ikke hadde tid. De sa det var altfor mye å gjøre nå før jul.

Jeg spurte om de ikke kunne ringe meg, hvis det gikk allikevel..

De sa at det kunne de nok, men det ville nok ikke være mulig. De sa det var 99,9 % sikkert at det ikke kom til å gå.

Dette var mandag.

På tirsdag ringte han ene og sa han var ledig i to timer og at han kom om ti minutter.

Jeg hadde ikke gjort noen ting i stand, for det var jo ikke mulig.

To timer og ti minutter senere hadde han gjort det han skulle og mere til.

Jeg lukket døren og kjente at hemmeligheten boblet inni meg. Om jeg bare kunne fortelle det til noen..

På onsdag var mann og barn hjemme og merket ingenting til hemmeligheten min.

På torsdag begynte jeg på den siste julehandelen. Jeg hadde bare en butikk igjen da telefonen ringte. "Jeg har ledig i to timer, men bare to timer og jeg kommer om ti minutter."

Akkurat da trengte jeg ikke å havne som nummer to bak han som kjørte i 35 i femtisona..

Jeg kom meg hjem, fant fram det som trengtes og fikk ryddet unna litt saker.

Han kom, kastet jakke og genser, og satte i gang med engang. Etter to timer var alt han hadde lovet å gjøre gjort, men det oppstod en liten feil. "Du vil vel ikke at jeg stikker nå, så da får jeg finne ut av det." Svetten piplet i pannen hans, telefonen ringte støtt og stadig, mens han krabbet rundt for å løse problemet. En halvtime etterpå var det i orden. Nå manglet det bare en ting. "Jeg bestiller det for deg og så kommer det en fyr innom med det i morgen. Ring meg i morgen etter tolv. Ok?"

Fredag klokken tolv ringte jeg. Den bestilte varen var kommet og en annen skulle komme innom med det etter et annet oppdrag. Klokken ett svingte bilen inn i gården.

Han kom inn, fant ut hva han trengte, hentet det i bilen og satte i gang. 

Fem minutter over ett ringte Mannen; "Hei. Jeg reiser fra jobb nå, kommer hjem og pakker ferdig før jeg henter barna." "Ååh.. Vel, jeg har egentlig pakket det meste for dere, så du kan bare hente barna først, og så komme hjem du." "Å, så bra. Takk, da gjør jeg det. Sees om litt. Hadet." "Hadet.."

Jeg kom meg opp i andre etasje og fortalte arbeideren; "Mannen min ringte. Som du sikkert har skjønt så er dette en hemmelig juleoverraskelse. Han er nå på vei hjem og vil være her om ca femten minutter. Det vil si at du må være ferdig om ti. Ok?" "Oj, ok.."

Ti minutter etterpå så var han ferdig, sa god jul og kom seg ut i bilen sin.

Jeg stod i vinduet og kikket ut på veien for å se om familiebilen kom hjem før elektrikeren var kjørt.

Fem på halv to kom Mannen hjem for å hente bagasjen. Jeg ble med ut for å si hadet til både han og barna. De skulle på førjulsbesøk til flere slektninger, mens Mammaen skulle være hjemme og stelle til jul.

I tillegg til å ha pyntet juletreet, organisert nisser, engler og strøket (!!) duker, ordnet med blomster, vasket, brettet og lagt på plass altfor mye klær, så har jeg også forvandlet et uferdig og evinnelig oppussingsprosjekt om til et vakkert område.

 

Stikkontakter er koblet til og taklamper er oppe (takk, høye elektriker!) så nå kan Kompis leke litt på rommet sitt på ettermiddagen..

og det er litt lettere å vekke opp Bestefar etter luren sin på kontorsofaen ;)

Bilde er hengt på plass over gjestesofaen

og med nattlampe oppe og radio koblet til så er endelig kabeltrommelen sveivet inn.

Men det aller beste skjer på baksiden av denne døren.. 

På badet er det både lys og vann!!

Endelig kan det være slitsomt lyst når man er oppe og tisser på natta.

Det aller meste har vi hatt stående i kjeller og garasjen i flere år, så det ble liksom ikke så kostbart å ferdigstille badet. Bare en lettelse å endelig kunne flatpakke eske etter eske.
De av dere som har kjørt med Indian Railways kjenner kanskje igjen denne såpedispenseren?! Da jeg så den på Habitat i vinter så måtte jeg bare ha den.

For man bare tipper litt på den, lar såpen renne ned i hånden og så vipper den tilbake på plass. 

Loving it!! Og det kommer til å passe veldig bra sammen med dusjforhenget påtrykt kartet over London Underground.

Et hvert bad med respekt for seg selv, må jo ha ei dodokke. Vår kommer (som så veldig mye annet i huset) fra Mormor og Morfar sitt hus.

Min søster hadde rett. Når flisveggene ble malt, så passet gulvbelegget veldig fint til resten av badet. Når det gamle vaske-klær-på-gamlemåten-badekaret som står i kjelleren kommer på plass og blir reemaljert, så er det Mammaen som skal være førstemann til å ta seg et velfortjent skumbad!

Så sum a sumarum...
noen ganger er det umulige, mulig.

Før bar huset veldig preg av å være et gammelt hus med et nytt påbygg. Vi har hele tiden ønsket å gjøre det om til et helhetlig hus. Nå er vi ganske så fornøyde :)

For de av dere som ikke kan skjønne at vi trengte å pusse opp noe, sjekk disse før-bildene.
Her er fra julen for 3 år siden, da hadde vi bodd i huset i ett halvt år og hadde en liten baby på 4 uker. Min største søster kom på besøk og brukte flere timer på å bære esker opp, ned, bort og vekk.
Julen etterpå så fablet jeg om at gjestene skulle få stelle seg på et nytt bad, for slik det så ut og da var det ikke innbydende..