En nakke til besvær...

Jeg tror at det hele startet natt til 2. januar, da jeg våknet av intense smerter i nakken.
Hva som skjedde? Ante det ikke da, men en vesentlig og viktig tapp i nakkevirvel nummer to brakk tvers av.
Hvordan det kjentes ut? Vanskelig å beskrive smerten, men når den nådde toppunktene så så jeg bare et hvitt lysglimt og jeg visste at jeg kunne ikke besvime før jeg hadde gitt beskjed til Mannen om hva som skjedde med meg. Det verste var vel det at med to sovende barn på rommet måtte jeg være stille som en mus, da jeg helst ville brøle som en løve av smerte.
Hvorfor det skjedde? Kreften, som for meg var ukjent på det tidspunktet, hadde svekket benstrukturen i nakkevirvelen så kraftig at den rett og slett brakk..
Hva det har resultert i? De siste to månedene så har jeg dag og natt gått med en stiv nakkekrage. Den er varm, klør og er fryktelig ubehagelig, det verste er at den fører med seg så mye smerter at om morgenen våkner jeg av de smertene og ikke noe annet...

Idag tirsdag så har jeg time til CT. Det skal tas nye bilder av nakken min og etterpå har jeg time med legen som forhåpentligvis vil formidle beskjed om at mine dager med stiv nakkekrage er over. Krysser fingrene for det... Jeg vil nok ikke være kragefri, men kanskje jeg kan begynne å bruke en mykere variant og kanskje jeg kan gå noe uten krage?! Det hadde vært skjønt.

I helgen så kjørte vi tur retur Skien og det fylket lever virkelig opp til sitt navn, for en skal lete lenge etter å finne mer hivinfiserte veier enn her. Lappeteppe-veiene er faktisk ikke de verste, for der vet en at det er hull og hump og dump.
Men de med nylig lagt dekke.. De flotte veiene som entreprenører har fikset, men der de desverre ikke har gravd dypt nok, så når våren kommer hopper og danser bilen verre enn verst. Og jeg vet ikke om det sier mest om veistandarden eller min helsesituasjon, men når en må ta to morfintabletter for å overleve turen hjem, ja da er det liksom ikke helt ok..
Bilturer hvor jeg tidligere slappet godt av og sov det meste av veien har nå blitt til opplevelser hvor jeg er så anspent og finkjemmer veien for hiv, for da må hodet vekk fra nakkestøtten ellers gjør det VONDT!!
Heldigvis lenge til neste biltur.