Hageterapi.

Noen ganger så stresser hagen meg. Når planter må dekkes for før vinterens kulde, sjekkes i løpet av sesongen og vannes godt når snøen forsvinner, men kulden ennå sitter i bakken. 

Jeg blir også ganske så stressa når jeg kommer hjem og ser alle disse posene med planter og blomster som må komme seg i jord før de dør. Er ikke noe vits å kjøpe planter hvis de bare skal stå og tørke i potten sin. 

Men for det meste av tiden så gir det meg en ro og fred. Jeg liker å planlegge innkjøp, drømme om hvordan jeg kan forvandle hagen med noen planter, se hvordan planter setter rot, trives og vokser seg større og større fra år til år. Noen er så voksevillige at en nesten kan se utvikling fra dag til dag :)

Da vi tok over huset for fire år siden var det kun anlagt en steinplatting, en humpete plen full av løvetann og en gressløk. 

Det har blitt litt anderledes her på de årene. Trær, busker og planter har kommet til. Noen har dødd, men de fleste har klart seg. For hvert år er det noen som går i søppeldunken og nye kommer til. 

Noen klager over at det er en kjedelig sommer, men varmen er her -for det forteller naturen. Hver kveld burde jeg ta en runde rundt i hagen med vannslangen, noen ganger er jeg for sliten, men for det meste så gir det meg veldig mye. I kveld er jeg glad for at naturen selv tar seg av kveldens vannerunde.. :)

Noe må klippes bort for at annet skal spire frem. 

Lavendelen skal inn for å tørkes, mens liljene skal få stå :)

Tar vi de inn vil de visne bort, derfor får de stå på rot. 

I år blir det mange epler :) ved roten har vi satt ned en klatrerose, så har vi blomstrende epletre hele sommeren. 

Nabotreet hadde en dårlig sesong i fjor, men nå kommer det ett eple :)

I krukker blomstrer det og salat og urter gror, under plommetreet har vi plantet erteblomster. Det kommer til å bli så fint :)

Sånn som jasminen en dag vil dekke tørkestativet og fylle klærne med deilig duft som ingen tøymykner kan gi. 

Eføy og kaprifoler dekker et gammelt gjerde, men det er for det meste en stykk kaprifol som hjelper mest til med å skjule borettslagets glemte del av sin hage..

Årets siste tilskudd. En Austinrose som skal bli en stor busk midt på plenen med blomster hele sommeren. 

Ripsbuskene har fremdeles mange kart, så det er tydelig at trosten ikke har sett det og at ungene har forstått Mamma sine trusler "La den ripsen være i fred!! Den skal bli RØD!!"

Og i tillegg pleier jeg å ikke vanne ned i selve plantehullet, for da blir det så rotete i jorda. Jeg vanner på plenen rundt hullet, så kan det renne ned til røttene. Kanskje et lite tips til andre som liker å vanne i hagen sin. 

Det perfekte hageantrekk?! 

Kort skjørt, hvite farger sånn at grønske og jord kan komme ekstra godt frem og tøysko som blir litt småvåte under vanning. 

Bare ben betyr mange småfluer og litt kulde, men det er bare enda en unnskyldning for å krype oppi sofaen med et teppe :)

Lys på bordet og en vakker bukett med grenroser fra Mor. Beauty is all around <3

Og i mellomtiden renner vonde tanker ut av meg like fort som blomstene spirer frem. Ordentlig hageterapi :)