En mage full av sommerfugler og jernklumper.

Om noen dager skal jeg inn til første kontroll. Da skal jeg ta alle slags mulige bilder av hele kroppen min og endelig få noen svar på om de tre siste måneders opplegg har fungert.
Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er redd. Skikkelig redd for hva de skal finne..

I påsken ble jeg minnet på en historie. Historien om Jesus og den lamme ( Luk. 5, 17-26 ). En mann var så syk og lam i beina at fire av hans venner bestemte seg for å bringe han frem for Jesus. Da de kom frem til huset hvor Jesus talte, var det klin umulig å komme inn døra, så de gikk opp på taket og brøt det opp. Det må ha vært et ganske forstyrrende for både Jesus og alle de som hørte på, men vennene var overbevist om at Jesus kunne hjelpe den lamme, så de bare fortsatte med rivingen. Da hullet var stort nok firte de båren ned og da Jesus så vennenes tro, sa Jesus at den lamme bare skulle ta båren sin å gå. Og det var akkurat det han gjorde.

Historien har vært en liten tankevekker for meg..
Som den lamme er jeg også fanget i en helsesituasjon hvor jeg ikke kan gjøre så mye fra eller til, men stole på folkene rundt meg. Det er ikke noe jeg har gjort for å fått det og det er ingenting jeg kan gjøre for å bli kvitt det.. Men imotsetning til den lamme så har jeg ikke bare fire venner som bærer meg fremfor Jesus, men nærmere fire tusen.

I de nå mange stundene når min tro er svak, tårene strømmer og jeg tenker mer på døden enn livet.. Så vet jeg heldigvis at det er mange mange der ute som ber for meg, tenker på meg og som ønsker meg alt godt. Det som er ganske så ufattelig for meg å gripe er hvor mange jeg ikke vet hvem er eller aldri har møtt, som daglig ber for min helbredelse. Folk følger bloggen min, sender meg positive hilsener og her om dagen stod det en nydelig blomsteroppsats på døren min -jeg blir husket på, takk.

Jeg må nå bare stole på at i de stundene når min tro er svak, så ser Jesus mine forbederes tro og bare på grunn av deres tro, så vil han si til meg; ta båren din og gå.
Så får jeg bare inderlig håpe at Guds helbredende kraft jobber inne i kroppen min og at legene på Radiumhospitalet vil kunne gi meg mange positive svar i uken som kommer. Jeg krysser alt som krysses kan for at undersøkelsene skal være så smertefrie som mulig og at det vil være mange gode nyheter.