Det går mot lettere tider:)

Jeg merker at ting går lettere og formen blir bedre, og det er jammen godt for her om dagen ville jeg bare grave meg ned i min egen pine. Frokosten har idag bestått av knekkebrød(!) og te, samt at jeg vurderer å lage grøt til middag. Nå er det en halv paracet, så en dusj og så håper jeg å kunne få meg litt luft. Har ikke vært ute av huset siden tirsdag og kjenner hodepinen er nok mye grunnet det, ikke bare på grunn av at jeg har vært syk.

Begynte i helga med det jeg antok var årets allergi, men det utartet seg fort til en forkjølelse, som da altså endte i bihulebetennelse (egen diagnostisert etter googling..). Lenge siden jeg har følt meg så ekstremt elendig. Vondt for å tygge, puste, smerter i ledd og i tillegg var SpD (Snørr per Døgn) på flere liter. Så i flere døgn har jeg omgitt meg med paracet, vannflaske, nesespray, leppepomade og ørten brukte og ubrukte snåttapapir...

Takk og pris har jeg en alle tiders mann som kom ilende hjem igår med en bærepose med bli-bedre-fort-ting( druer, iste, loff og banan, Maison interiør, Walters mandler m.m), fyrte opp og lot mammaen sitte som tilskuer mens han tok seg av jentene. Da den yngste måtte hvile seg, dro pappaen og Gull på Rjukanbadet og mammaen stupte rett inn i Drømmeland igjen.

På sånne dager er det bare helt fantastisk å være på et team med en så vidunderlig mann som bare tar grep og gjør det beste for alle jentene sine:) Jeg er egentlig aldri i tvil om mannen min er den rette for meg, for fra første stund jeg faktisk møtte han så utmerket han seg som en som har omtanke for andre, men når "kriser" slår inn, ja da står han der klippefast. Takk for at du er min:)