Kanel-i-svingane.

*150 gr smør
*7 dl melk (jeg tar hva enn som er i skapet..)
50 gr gjær (jeg og ferskgjær er ikke venner, så her i gården går det i tørrgjær. Passer ypperlig til min slumpete oppskriftsstil)
^2 dl sukker
^2 ts kardemomme (tar alltid litt mindre, for jeg er ikke voldsomt fan av det...)
^ca 1 kilo mel (da snakker vi selvsagt om hvetemel, ikke no' sånn fancy øko ur mel.)

* varmes i en gryte. Så avkjøles til at gjæren orker å bade der. ^blandes oppi og Kenwooden går så bordet dirrer, samtidig som jentungen ler og roper MASSE! Essensiellt at deigen blir litt seig og klissete. Deigen heves en god stund (ala bytte en bleie, smøre litt mat, se litt på barne-tv, synge noen sanger, finne fram litt tegnesaker, spise litt liksom mat og bysse på en dokkebaby.)
Deigen kjevles ut til en gigantisk firkant (den dekker nesten hele kjøkkenbordet vårt), smøres godt og rikelig med mykt smør (dette er ingen slankemat, så hvorfor spare på kruttet?!), før masse sukker og enda mer kanel drysses på (det heter jo kanel-i-svingane) Rulles sammen til en lang slange og skjæres i passe biter, som settes på stekeplata, før man trykker de utover. Så er det bare å stille tre stekeplater med bakst på benken, mens man venter på at det skal heve, igjen. Typp en time med heving, hvor man kan få mulighet til å gjøre alt det overnevnte + noen forsøk på grøtmating til en grøtlei baby -o' lykke. Stekes i 8,5 minutt på 230 grader. Skal egentlig steke i 10 minutt på 250 grader, men på så høy temperatur kicker grillen inn hos meg, og jeg er alltid litt treig med å få de ut, så da brenner de seg ikke. Har også en tendens til å varme frossne kanel-i-svingane noen minutter i ovnen. Sånn så kjøkkenet ut når vi var ferdige. Heldigvis for oss, så vasket og ryddet mannen opp etter oss:)