Det er ennå vinter, og det er godt:)

Snøen beskrives ofte som et hvitt teppe over landskapet, som dekker og skjuler alle skavanker og rusk. Vel, det kan godt hende at dekker like fint som alle tepper gjør, men jeg vil påstå at den ikke er hvit. På lørdag ble det skitur Høgli rundt på Grønnkjær, og i strålende solskinn og knallblå himmel var snøen alt annet enn hvit. Den glitrer som det vakreste sølv og de nydeligste krystaller, og i den minste lille skygge så gjemmer set seg en farge så dus som sukkerspinn. Fargen går fra det svakeste gråblå, til isblå, til en dyp grå i de mørkeste skygger. Dette spillet av farger og kontraster gjør snøen til et eventyrlig teppe, hvor drømmer og fremtiden skjuler seg. Salig er den tålmodige, for den vil få se sin fremtid full av oppfylte drømmer.