Tiden flyr avgårde og dagene går i hverandre. Takk og pris så har jeg en kalenderbok som jeg flittig noterer alle avtaler i, for hvis ikke hadde mye blitt glemt;) Som så mange andre nybakte mødre går jeg rundt i en tåke av søvn, våkestunder, gråt, bleier, vasking av klær, koking av flasker og samtidig som jeg prøver å regne sammen hvor mye han har spist i løpet av dagen. All hyllest til de som bruker mammapermisjonen sin på å fremme sin egen karriere (og det er sikkert mulig når man har ett barn...), men nå så har døgnet for få timer til å sette av tid til slikt. Kanskje når alt har kommet litt mer på stell og jeg vet med sikkerhet at jeg får ni timer sammenhengende nattesøvn, så kan jeg tenke litt på livet utenfor husets fire vegger.
Akkurat nå prøver jeg å sette meg ned, nyte tiden og studere alle hans skiftende uttrykk, før han neste uke har blitt ennå større og en periode i hans (og jentene sine) liv er over og aldri kommer tilbake igjen. Litt godt, litt trist og ganske så rart når en vet at det (forhåpentligvis!) er siste gang vi har en baby i huset..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar