Once upon a time.

Når jeg går ned trappen, fanges øynene mine av et vakkert bilde.
Når jeg kommer inn døren, så ser jeg et stemningsfult bilde.
Når jeg kommer opp av kjelleren, trollbindes jeg av roligheten i sterke farger.
Det jeg nå har hengende i entreen er det vakre trykket "Waterlilies", av Per Froth.

Det er noe med hele bildet... Fargene, teknikken, motivet, stemningen det gir meg og minnene som strømmer på. For meg så har bildet blitt en slags hyllest over en svunnen tid. En tid da man følte seg så stor, uovervinnelig og at hele verden og fremtiden lå foran en.

En varm sommerdag ble vi kjørt opp til Fjellvannet hvor vi skulle overnatte under åpen himmel. Meg, tre venninner og to islandske gutter ( han ene snakket ikke et kløyva ord av engelsk og norsk, så... ) Men de hadde tatt med øks for å finne ved, mer enn vi jentene hadde tenkt på. Det var bål, grilling, mye mygg og god stemning. Etter en hard natt hadde vi en fantastisk varm og solrik dag som har brent seg inn i minnet mitt. Kan ikke huske om det var noe spesielt som skjedde den dagen, men det var bare så godt. Vi var ferdig på ungdomsskolen og skulle begynne på det store ukjente videregående, men akkurat der var vi bare fire gode venner som hadde det helt perfekt i sammen:)

Når jeg ser trykket på veggen, så kjenner jeg en glede over alle de gode stundene vi hadde i sammen og ALT vi fant på. Jeg håper mine barn en dag får en vennegjeng med så flotte jenter, som støtter og tenker på hverandre. Som henger sammen både på skolen og på fritiden, reiser på turer og deler det meste. Hvor de kan ha en trygg og god ungdomstid, som gir god ballast i den voksne livet.

Takk jenter;)