Tida flyr!

Idag er dagen kommet da jeg atter en gang skal kle på meg sort Adidas-shorts, oransje tskjorte og crocs (!!!), for så å passe på at ingen drukner på min vakt. Heldigvis får jeg en myk start, men det blir allikevel rart å bare være Dagrun, om det så bare er for noen timer. Men den største overgangen blir jo det at jeg ikke kan trekke meg tilbake på samme måte som jeg har hatt privilegie til å gjøre her hjemme. Er man på jobb, ja så er man på jobb.
Likte en ting mannen min sa igår: Han hadde aldri klart og motivert seg til å gjøre alle de tingene som jeg har gjort mens jeg har vært hjemme dette året halvannet. :) Og det får meg jo til å tenke på alt jeg har gjort. Ikke bare de store tingene (Hatt separatutstilling, ryddet loft og kjeller, pusset opp lekestua, lagd fuglelampe +++), men så er det også alle disse små og dagligdags tingene med å bake, vaske, rydde, ommøblere, male, støvsuge, organisere og holde familien flytende. Det har vært godt å være hjemme, men så skal det også bli godt å treffe masse andre mennesker, i bikini ;)