Husmor?! Ånei du...

Jeg vil også være en av disse menneskene som fyller huset med vakre blomsteroppsatser, levende lys, vakre ting og det formelig lukter nybakte boller ut av bildene. Men er i all min hverdag så klarer jeg det virkelig ikke! Badet flyter over av skittentøy og den ene sofaen i stua er full av rene klær, som bare skal legges i sammen og bæres opp. I gangen oppe kjemper nyvåknede spyfluer om plassen blandt hybelkaninene som virvles opp og gir meg dårlig samvittighet, hver gang jeg går forbi. Hvis jeg er heldig så klarer jeg i løpet av uka å få støvsugd opp de fleste brødsmulene (les: bitene...) som ligger under kjøkkenbordet, så gulvvasken blir jo enda sjeldnere. Og er det noen penger jeg kunne spart, så er det de jeg brukte på strykebrett! Det blir jo her i huset kun funnet fram rett før man skal springe ut døra med strøken skjorte, takke meg til de som nyter dette arbeidet og sprayer med velduftende lavendel, fordi det sprer så gode vibber i luften... Og ikke la meg begynne å ramse opp alt som trengs å males, fikses og ordnes, for da blir jeg sittende her i kveld og nede venter et bomba kjøkken! Guri malla! Idag har jeg da forsøkt igjen, for forrige uke ble brødene helt supre, men det skjer ikke to ganger på rad... Så hvis det er noen som trenger noen murstein til vårens oppussingsprosjekter, så bare si ifra.Mmmm.. frister med nybakt til kvelds?!

Er det dette som er normaliteten der ute i de tusen hjem? Et mangfold av folk som bruker hver ledige stund på å rydde og vaske seg igjennom hele huset, for så å begynne på nytt igjen. Eller er det disse hjemmene på glansede papir som er virkeligheten? Der det aldri er en blomsterkvist som står skjevt, en eneste liten flekk på gulvet eller vond lukt på badet... Blir liksom litt kjedelig å erkjenne at det aldri vil bli som i Bonytt her i gården, før en setter seg ned og begynner å brette et hav av "ny"vaskede klær...