Ain't no party like a Norway party, 'cause a Norway party don't stop.

Jeg er veldig fornøyd med at mannen min og jeg er ganske så spontane, og får vi greie på noe som vi kunne tenke oss å være med på, ja så slenger vi oss rundt og prøver å finne en løsning slik at det kan gå. Igår var det en slik hendelse. Vi skulle egentlig til Sommarland i Bø, men grunnet overskya vær satte vi heller kursen mot Skien. Der fikk vi greie på at det skulle være konsert med Kirk Franklin på Risøya senere på kvelden. Vi fikk skaffet oss barnevakt, satte kursen mot ukjent farvann og fikk VIPassistanse helt frem til hovedscenen. Fantastisk flott med en som fikser det meste:) tilogmed backstage-kaffe:)
Hovedscenen på Skjærgårds har en gresslette rett foran scenen og siden den er vendt mot et berg, er det fullt mulig å få orkesterplass på en fjellhylle. Perfekt plassert mellom gamle Brus-folk danset og rocket vi til super gospelmusikk. Ikke bare var det kul musikk med mye mening, det var bare en sann fryd å se så mange unge folk være samlet pga Jesus. Jeg blir helt rørt til tårene når jeg ser så mange brenne så sterkt for Jesus og det fantastiske budskapet som han kom med. Det er håp for verden.

Skikkelig good old times, med Stine syngende rett bak meg:)

Etter to timer med super musikk og en Kirk i skikkelig dansemodus, vandret vi bort til Kompis sine indiske stands, hvor det skulle være konsert med The humming people! For en flott avslutning på en nydelig sommerdag og -kveld med flott musikk, ordentlig indisk chai i koppen og hyggelig prat med Washman:) Og det er lenge siden jeg har vært oppe til det ble lys morgen igjen...

Ain't no party like a Norway party, 'cause a Norway party don't stop!