Et spark bak...

Igår tok vi endelig ut sparken fra uteboden. Nå skal det sies til vårt forsvar at foran uteboden har det ligget en snøhaug på over 2 meter, så det har krevd litt graving:) (Takk og pris for at vi har en med traktor som måker gårdsplassen her...) Igår kveld var vi på sparketur, hele familen på en liten Nansen-spark som i følge min mann passer til dverger på tretten år... thihi:)
Det var deilig å kjenne vinden stryke i ansiktet mens vi suste nedover gatene, dog i et puslete og pysete tempo i forhold til hva jeg sparket med Silje og med Therese i min barndom. Nedover trapper, gjerne to i slengen, trange stier, ut på en trebro hvor det var viktig å få meiene på treplankene, og ikke i mellomrommene, eller kjørende på bilvei i full firsprang og gnistrete under meiene var det bare kult! Vel, vi hadde en koselig tur, selvom ryggen ble slengt rytmisk innn i en trepinne...
Synd at det idag var 6 grader pluss, og sparkeføre ser ut til å være over for denne gang.